Prokrastinering

Prokrastinering

Mange kjenner gjerne på et ønske om å utsette ulike gjøremål. Det kan være oppgaver man ikke ser noen ende på, ting som er kjedelige eller noe man bare ikke er særlig motivert til å gjennomføre. Denne utsettelsesatferden kan raskt bli en vane som er vond å vende. Oppgavene vil hope seg opp og det gjør det enda mindre fristende å ta tak i.

Prokrastinering handler om at man utsetter ting så ofte at det er en ulempe for seg selv, og i senere tid angrer på valget om å utsette. Dette opptrer som en kortsiktig glede, men vil føre med seg stress da man får mindre tid til å utføre oppgaven enn man i utgangspunktet hadde. Dersom dette gjentas gang på gang vil det til slutt kunne føre til negative konsekvenser for helse, prestasjon og eget velvære.

Prokrastinering kan ha en sammenheng med depresjon da depresjon kan bidra til tiltaksløshet og med det føre til prokrastinering. De to har et gjensidig forhold fordi prokrastinering kan gi utslag gjennom depresjon. Konstante skippertak og tidspress er med på å øke risikoen for sykdom, i tillegg til at ens egen selvoppfatning vil kunne bli negativ. Man trekker seg kanskje mer tilbake, er mindre sosial, tør ikke like mye og lignende «symptomer».

Men hvilke tiltak kan man gjennomføre for å unngå at prokrastinering skal bli årsaken til at man faller av utdanningen? Det viktigste er å planlegge og opparbeide seg gode vaner når det gjelder skolearbeid; dette har du kanskje hørt før? Det er det en god grunn til.

En annen svært viktig faktor for å klare å holde seg til de gode vanene er motivasjon. Motivasjonen kan man dyrke gjennom å være sosial i studieløpet; være med på arrangementer, gå turer med venner og bekjente, kafébesøk samt andre morsomme og sosiale aktiviteter. Det er ikke så viktig hva du gjør, men det må gi deg noe!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *